Har vært hos dyrlegen å fått klipt klørne til Maya i dag.
Vi brukte å klippe de selv når hun ar valp, men selvfølgelig greide jo jeg å treffe en nerve. For dere som har hunder så vet dere vel hvor mye blod som kan komme ut av ei lita klo. Så selvfølgelig ble jo jeg vettskremt. Etter dette har både jeg og Maya blitt redd for klosaksa, kanskje jeg mer enn henne. Maya har ganske lange nerver inni klørne så det er ikke alltid like lett å klippe uten å treffe en nerve. Heldigvis er de på ålesund dyreklinikk kjempeflinke. Men ja, i dag ventet jeg utenfor mens T-I tok med seg hunden inn. Midt oppi klippinga kan du høre Maya sette i et hyyyyyl. Det hørtes ut som om de prøvde å slakte henne. Jeg kunne kjenne hvordan fargen forsvant fra ansiktet og et støttende blikk fra dama i skranken, som beroliget meg med at det ofte høres værre ut en det er. Snille folkene på dyreklinikken. Men det er altså litt pussig at jeg kan se de fleste skader på mennesker, men når det kommer til en fillesak på hunden så blir jeg hysterisk.
Flira godt når vi gikk ut derfra... Det har seg sånn at jeg tydeligvis driver vennetreff hos dyreklinikken :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar