Innlegget som muligens vil irritere de fleste!!!

Her kommer da et innlegg som verken handler om hunder eller meg personlig. Det er jo noe nytt på denne bloggen :) Detter er nok et innlegg som vil skape irritasjon hos en god del av dere, men det er derfor jeg skriver det, fordi jeg vil vite hva dere mener om dette og eventuelt hvorfor dere da mener akkurat det. Og så håper jeg at jeg ikke lager alt for mye splid...

Jeg kjører ikke bil selv. Hadde jeg hatt mot nok så hadde jeg nok tatt sertifikatet for lenge siden, men siden jeg er ei pyse når det kommer til trafikken, så får jeg vel nøye meg med å sitte på. Men min samboer kjører bil, mange i familien min kjører bil og vennene mine kjører bil.

I dag har politiet her i Ålesund hatt en del kontroller. Slik jeg har forstått det så har det vært noen for promille og noen for hastighet. Dette har jeg fått med meg via min facebook-konto, hvor folk advarer hverandre. Om morgenen er mange av de jeg kjenner på vei til jobb. Skolebarn i alle aldre er på vei til skolen. Jeg er selv så heldig å være tante til mange nydelige barn. Alt fra en liten gutt på snart ett år, til ei flott jente på 16 år som akkurat har begynt på videregående. Denne jenta er også selv på vei til å få seg sertifikat på moped og jeg synes det er litt skummelt å tenke på :) selv om jeg vet hun vil være en dyktig sjåfør.

Det jeg da mener er: hvorfor advare de som da kjører med promille? Det er jo imot loven, og de setter de vi kjenner og ikke kjenner i stor fare. Det er jo vel derfor loven sier at du må være edru dersom du skal bruke et motorisert kjøretøy?!? Det er ikke bare seg selv de setter i fare, men alle andre som er der ute. Små barn som skal til å krysse veien, en mor som sykler på jobb, far som kjører minstemann i barnehagen og ikke minst alle de andre som er på vei til dagens gjøremål.

Og i forhold til denne fartskontrollen, som jeg har forstått ble holdt like ved en barneskole, hvor fartsgrensen er 40 kmt og jeg mener å ha hørt at skolebarna var en av grunnene til at fartsgrensen her ble endret ( rett meg gjerne opp dersom jeg tar feil).  Jeg kjenner ingen av de barna som går ved denne skolen, men alikevel bryr jeg meg om hver eneste en av de. Er det greit at du får beskjed om å kjøre rolig i dag, men i morgen kan du bare tråkke på gassen som vanlig? Er det greit at man skal ta idiotiske forbikjøringer og risikere liv og helse til de som holdt seg til loven? Loven som er laget for at vi skal være trygge. Alle sammen av oss?

Joda, det er greit at det er frustrerende å få en fartsbot. Og jeg vet det er mange der ute som jobber under et tidspress som en arbeidsgiver aldri i verden skulle hatt rett til å pålegge dere. Mange ble forsinket fordi frokosten ikke gikk som normalt, eller fordi naboen hadde parkert deg inne. Alt dette kan føre til at du blir for sen på jobb, og kanskje ikke alle har en forståelig arbeidsgiver, eller en kunde som ikke tenker på annet enn seg selv. Men er det verdt det? Å risikere noen andres og ditt eget liv? Har ikke du noen som er glad i deg, og som venter på at du skal komme hjem?

Beklager hvis jeg tråkker noen på tærne her og nok en gang så håper jeg at jeg ikke danner noen splid ved å dele mine meninger. Fortell meg gjerne hva dere mener og hvorfor dere mener akkurat det!

Maya og Max = verdens beste hundeliv :)

Den lille valpen Max, er ikke så rent liten lenger. Nå står vekta på 20 kg og han måler 61cm på manken. "Valpe-faktene" er blitt byttet ut med "unghund-fakter", noe som kan få deg til å ville rive ut håret ditt iblant. Han er en veldig god hund, men til tider virker det som om energien tar overhånd og det er da han bli en smule vanskelig å håndtere. Han uler for alt, men som oftest med logrende hale, så da er det bare for å være med på det som skjer. Ytterdøra må alltid holdes låst, for han trenger ikke mange sekundene på å åpne en dør. Han lærer fort og er alltid villig til å lære noe nytt :) Jeg er ganske sikker på at han i sitt forige liv var en makuleringsmaskin, for ALT av papir blir revet opp i små strimler og biter dersom han får tak i det.
 Etter et par uheldige tilfeller og et dyrelegebesøk som helst skulle vært unngått, innser vi nå at Max er nødt å være i bur når han er alene hjemme. Dette for at han ikke skal greie å skade seg selv!
Det er så rart å tenke tilbake på den 3kg tunge kroppen som vi hentet i vinter/vår. Gleder meg til Max blir voksen, for jeg har virkelig tro på denne hunden. Jeg vet han kommer til å bli en alle tiders venn for både oss mennesker og ikke minst for Maya <3

Maya har nesten blitt et helt ny hund etter at hun ble opperert. Hun er frempå og vil leke med valpen. Hun virker ikke så skeptisk på alt lenger. Før opperasjonen var hun etter hver løpetid i en deperasjon som gjorde vonft langt inn til margen. Hun bare lå på gulvet og orket ikke delta til tider. Nå spretter hun opp om morgenen, stopper forann buret til Max slik at hun er sikker på at han også skal stå opp. Videre springer hun inn og stiller seg forann matskåla. Venter fint på servering og et værsågod, før hun hiver seg over maten. For bare noen måneder tilbake måtte vi legge utspekulerte planer for å få henne til å spise noe som helst. Maya er i superform og det rett gløder av henne.

Nå har jeg vært syk i et par uker og hadde jeg ikke hatt hundene her hjemme, så tror jeg nok det hadde blii alt for kjedelig og stille. Jeg angrer ikke en dag på valget om å få hund :)