Maya og Max = verdens beste hundeliv :)

Den lille valpen Max, er ikke så rent liten lenger. Nå står vekta på 20 kg og han måler 61cm på manken. "Valpe-faktene" er blitt byttet ut med "unghund-fakter", noe som kan få deg til å ville rive ut håret ditt iblant. Han er en veldig god hund, men til tider virker det som om energien tar overhånd og det er da han bli en smule vanskelig å håndtere. Han uler for alt, men som oftest med logrende hale, så da er det bare for å være med på det som skjer. Ytterdøra må alltid holdes låst, for han trenger ikke mange sekundene på å åpne en dør. Han lærer fort og er alltid villig til å lære noe nytt :) Jeg er ganske sikker på at han i sitt forige liv var en makuleringsmaskin, for ALT av papir blir revet opp i små strimler og biter dersom han får tak i det.
 Etter et par uheldige tilfeller og et dyrelegebesøk som helst skulle vært unngått, innser vi nå at Max er nødt å være i bur når han er alene hjemme. Dette for at han ikke skal greie å skade seg selv!
Det er så rart å tenke tilbake på den 3kg tunge kroppen som vi hentet i vinter/vår. Gleder meg til Max blir voksen, for jeg har virkelig tro på denne hunden. Jeg vet han kommer til å bli en alle tiders venn for både oss mennesker og ikke minst for Maya <3

Maya har nesten blitt et helt ny hund etter at hun ble opperert. Hun er frempå og vil leke med valpen. Hun virker ikke så skeptisk på alt lenger. Før opperasjonen var hun etter hver løpetid i en deperasjon som gjorde vonft langt inn til margen. Hun bare lå på gulvet og orket ikke delta til tider. Nå spretter hun opp om morgenen, stopper forann buret til Max slik at hun er sikker på at han også skal stå opp. Videre springer hun inn og stiller seg forann matskåla. Venter fint på servering og et værsågod, før hun hiver seg over maten. For bare noen måneder tilbake måtte vi legge utspekulerte planer for å få henne til å spise noe som helst. Maya er i superform og det rett gløder av henne.

Nå har jeg vært syk i et par uker og hadde jeg ikke hatt hundene her hjemme, så tror jeg nok det hadde blii alt for kjedelig og stille. Jeg angrer ikke en dag på valget om å få hund :)

Læsja 2011

Da har vi kommet hjem etter en super tur på Læsja. Jeg har tenkt meg opp igjen når Thor-Idar begynner på jobb igjen.

Hundene har storkost seg og Max har muligens truffet kvinnen i sitt liv, selv om hun er noe eldre. Til sammen har det vært 7 hunder ilag der oppe og dette har gått supert (noe jeg irkelig ikke hadde tro på). Max og Hoksi har nå begge begynt å bli kjønnsmodne og det merkes, men mest på Max. Han har da gått rundt og vist bort understellet sitt til alle de andre hundene og selv om de ikke har brydd seg, har det ikke stanset han.

De første dagene bodde Thor-Idar og Maya i telt. Det var igrunn planen at jeg også skulle, men tydeligvis lider valpen av telt-fobi og dette i den grad at han prøvde å rive ned heile teltet. Når det ble plass inne kom Thor-Idar og Maya også inn :) Og Maya, som ikke hadde med seg buret sitt, har da vekslet litt mellom alle sengene, sånn at hun fikk dele litt tid med alle som var i rommet :)

Legger inn litt bilder sånn hulter til bulter

Malin har flettet Ylva

Ikkje bare og bare å ta oppvasken, men dersom man tar den med ut, blir det litt lettere

Det regnet ganske godt første dagene, så en ekstra presenning var nødvendig

Hytta <3

Utedoen til venstre og løa ved siden av. (åså wenche da )

På fjelltur med hele flokken

Jan var også med :) Kjekt

Maya Supernova  <3

Hoksi Manitu koser seg

Hoksi igjen

Vibeke fant et enormt gevir

fornøyd med dagens funn

Mesteparten av flokken. Nede: Malin med Kaprino, Jeg med Max Texas, Thor-Idar med Maya Supernova.  Bak: Jan med Laika Tokiaya (stavet jeg det rett Wenche) og Wenche med Hoksi Manitu

Herfra kan man se setra

Hele flokken leker

Laika klar til angrep

Max og Maya

Stolt over å få ligge i senga

kortskalle. Muligens siste gangen vi får Vibeke til å spille dette:)

Max viser Hoksi hvem som begynner å bli stor gutt. Hadde Hoksi reist seg, hadde Max flydd bortover

Max, hans eldre kvinne og Hoksi i bakgrunnen

søteste sauen. e tror den va turist

Hvor ble den lille valpen av?

Vekta sier nå 15kg og jeg begynner å innse at den lille valpen min er blitt byttet ut mot et litt større troll! For 10kg siden ville han helst ligge på fanget å kose, nå vil han mye heller henge fast i sokken min og knurre. Før lagde han et lite hallo-klynk når jeg kom inn døra, nå klatrer han oppover foten min, uler for full hals og blir så begeistret at han tisser meg oppover leggen. Før kom han løpende mot deg når han hørte lyden av mat, nå springer han ned den som holder skåla...  Før ville alle se den lille, nå ser de bare skeptisk på han... så jeg sier igjen: hvor ble den lille valpen av?
Maya har akkurat vært gjennom et nytt innbilt svangerskap og vi har nå bestemt oss for å sterilisere henne. Det er en stor påkjenning for henne hver gang vi må ta fra henne "valpene", så hun skal få slippe dette nå. Har aldri vært noe plan å sette valper på henne uansett, så da er det vel like greit å gjøre det før Max sine edlere deler begynner å virke :) Planen er at han også skal kastreres med tiden.
Max har vært litt la med Saarlosen Hoksi Manitu i det siste, og det er deilig å kunne slappe av litt mer og ikke være redd for at Hoksi skal kunne smadre han under lek.
Hver dag ser jeg noe mer og mer trofast i øynene til Max og vet at han vil bli en utrolig hund og følgesvenn. Forhåpentligvis for Maya også, bare han roer ned propellene litt... vi gleder oss:)
Legger ut litt hulter til bulter bilder og forklarer litt underveis.

Max vet å bli hørt

Hjelper ikke å legge ting høyt oppe... vil han, så kan han

Thor-Idar's bursdag. Max er utslitt etter masse barnebesøk

kjøkkentjeneste

crazy-eyes

endelig begynt å bli normal igjen etter innbilt svangerskap

hærligste, varmeste øynene og hvite øyevippa

Maya syns han er mye gøyere å leke med nå når han tåler litt

Ikke så veldig fotogen