torsdag 1. september 2011

Maya og Max = verdens beste hundeliv :)

Den lille valpen Max, er ikke så rent liten lenger. Nå står vekta på 20 kg og han måler 61cm på manken. "Valpe-faktene" er blitt byttet ut med "unghund-fakter", noe som kan få deg til å ville rive ut håret ditt iblant. Han er en veldig god hund, men til tider virker det som om energien tar overhånd og det er da han bli en smule vanskelig å håndtere. Han uler for alt, men som oftest med logrende hale, så da er det bare for å være med på det som skjer. Ytterdøra må alltid holdes låst, for han trenger ikke mange sekundene på å åpne en dør. Han lærer fort og er alltid villig til å lære noe nytt :) Jeg er ganske sikker på at han i sitt forige liv var en makuleringsmaskin, for ALT av papir blir revet opp i små strimler og biter dersom han får tak i det.
 Etter et par uheldige tilfeller og et dyrelegebesøk som helst skulle vært unngått, innser vi nå at Max er nødt å være i bur når han er alene hjemme. Dette for at han ikke skal greie å skade seg selv!
Det er så rart å tenke tilbake på den 3kg tunge kroppen som vi hentet i vinter/vår. Gleder meg til Max blir voksen, for jeg har virkelig tro på denne hunden. Jeg vet han kommer til å bli en alle tiders venn for både oss mennesker og ikke minst for Maya <3


Maya har nesten blitt et helt ny hund etter at hun ble opperert. Hun er frempå og vil leke med valpen. Hun virker ikke så skeptisk på alt lenger. Før opperasjonen var hun etter hver løpetid i en deperasjon som gjorde vonft langt inn til margen. Hun bare lå på gulvet og orket ikke delta til tider. Nå spretter hun opp om morgenen, stopper forann buret til Max slik at hun er sikker på at han også skal stå opp. Videre springer hun inn og stiller seg forann matskåla. Venter fint på servering og et værsågod, før hun hiver seg over maten. For bare noen måneder tilbake måtte vi legge utspekulerte planer for å få henne til å spise noe som helst. Maya er i superform og det rett gløder av henne.

Nå har jeg vært syk i et par uker og hadde jeg ikke hatt hundene her hjemme, så tror jeg nok det hadde blii alt for kjedelig og stille. Jeg angrer ikke en dag på valget om å få hund :)




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar