Føler jeg må fortelle litt om Moses nå. Den søte lille katten som jeg tok på meg da han ble "dumpet" i en hekk da han ar ca 3-4 uker gammel. Jeg tok han med meg hjem med den intensjon om at han bare skulle bli hos oss til han var gammel nok til å få et annet hjem. Men dette ble jo vanskeligere for hver dag som gikk.
De første tre ukene drakk han morsmelkerstatning, og alle ville være den som holdt flaska. Han var en hærlig, liten ting og ble fort et ekstra familiemedlem. Han lærer seg ganske fort å gå, vaske seg og til og med bruke doen. Han studerer de andre kattene og plukker fort opp nye ting. Vi blir rett veldig glad i denne lille skapningen.
Så kommer da den tiden, da vi vet at det er på tide å se etter et nytt hjem til han, men dette ønsker vi egentlig ikke. Heldigvis blir min pappa glad i den lille, og det var ikke vanskelig å overtale han til å la Moses bli.
Moses vokser opp og blir en middels stor katt. Han er godt likt av alle, både mennesker og dyr. Han er den type katt som heller vil ligge på fanget enn å jakte mus. Når tiden er inne, blir han kastrert og etterhvert en utekatt. Sommeren 2009, når Moses er ett år skjer det! Han blir truffet av en bil, og får seg ei skikkelig runde. Etter sårene å dømme kan det se ut som bilen treffer han i pannen og kaster han rundt. Ene bakfoten knekker og han er full av småsår. Dyrelegen prøver å gipse bakfoten hans 2 ganger, men når Moses våkner, bare vrir han opp igjen bruddet og drar ut foten. Han blir boende hos dyrlegen i nærmere tre uker, men foten var ikke det noe vits i å gipse flere ganger, den fikk bare gro sånn den ville. vi skal bare være takknemlige for at det ikke var større skader.
Det tok ikke lang tid før vi begynte å merke de skjulte skadene. De skadene ingen dyrelege kunne se på et bilde.
Moses kan nå sovne i stående eller sittende stilling, dette fører til at han slår seg når han treffer bakken og våkner for så å begynne hele prosessen på nytt. Litt større smell blir det når han gjør dette på sofaen og faller ned.
Han kan sitte å se inni veggen, fordi det EN gang for to år siden kom en maur der. Mauren har ikke kommet tilbake, men jaktdyret i han venter ennå.
Han bruker på et vis kattedoen, men litt feil. Moses stikker nå hodet inni kattedoen og gjør fra seg på utsiden. Han graver så litt i sanden før han forlater stedet med avføringen på utsida av doen.
Han kan stå å mase ved altandøren, vi slipper han ut, han springer rundt huset og stiller seg ved hoveddøren og maser om å få komme inn. Bare for å gjøre dette en gang til.
Når den andre katten ligger å nyter sola på asfalten, ligger Moses å nyter den i oljesøl.
Han sitter ofte oppe på taket av vårt to etasjes uthus og nyter utsikten. Gruer meg fælt til den dagen han sovner der oppe.
Når de fleste andre katter kan dette med å snike seg forbi, kan du se Moses komme hoppende bortover veien som om han får støt hver gang føttene treffer bakken.
Han har endelig begynt å lære litt av den andre katten på jakt. Hun fanger både mus og fugler. Moses prøver han også, selv om hans forige bytte stakk av.... det var en snile...
Om natten sover han på soverommet til mine foreldre, oppå mors ansikt, hvor han da gir henne masasje med alle klørne.
Flere ganger i uken sitter han inni dusjen og ser ned i sluken... Vi er ikke helt sikker på hva han venter på ...
Etter ulykken sin ble han så annerledes at den andre katten er redd han... muligens alien...
Du kan se han på sommerdager når han prøver å jakte innsekt... han står for det meste å hopper rett opp og ned, innsektene har vi ikke sett... de er nok inni hodet hans
Men sånn alt i alt, er vi veldig glad i han, tilbakestående eller ikke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar