Læsja 2011

Da har vi kommet hjem etter en super tur på Læsja. Jeg har tenkt meg opp igjen når Thor-Idar begynner på jobb igjen.

Hundene har storkost seg og Max har muligens truffet kvinnen i sitt liv, selv om hun er noe eldre. Til sammen har det vært 7 hunder ilag der oppe og dette har gått supert (noe jeg irkelig ikke hadde tro på). Max og Hoksi har nå begge begynt å bli kjønnsmodne og det merkes, men mest på Max. Han har da gått rundt og vist bort understellet sitt til alle de andre hundene og selv om de ikke har brydd seg, har det ikke stanset han.

De første dagene bodde Thor-Idar og Maya i telt. Det var igrunn planen at jeg også skulle, men tydeligvis lider valpen av telt-fobi og dette i den grad at han prøvde å rive ned heile teltet. Når det ble plass inne kom Thor-Idar og Maya også inn :) Og Maya, som ikke hadde med seg buret sitt, har da vekslet litt mellom alle sengene, sånn at hun fikk dele litt tid med alle som var i rommet :)

Legger inn litt bilder sånn hulter til bulter

Malin har flettet Ylva

Ikkje bare og bare å ta oppvasken, men dersom man tar den med ut, blir det litt lettere

Det regnet ganske godt første dagene, så en ekstra presenning var nødvendig

Hytta <3

Utedoen til venstre og løa ved siden av. (åså wenche da )

På fjelltur med hele flokken

Jan var også med :) Kjekt

Maya Supernova  <3

Hoksi Manitu koser seg

Hoksi igjen

Vibeke fant et enormt gevir

fornøyd med dagens funn

Mesteparten av flokken. Nede: Malin med Kaprino, Jeg med Max Texas, Thor-Idar med Maya Supernova.  Bak: Jan med Laika Tokiaya (stavet jeg det rett Wenche) og Wenche med Hoksi Manitu

Herfra kan man se setra

Hele flokken leker

Laika klar til angrep

Max og Maya

Stolt over å få ligge i senga

kortskalle. Muligens siste gangen vi får Vibeke til å spille dette:)

Max viser Hoksi hvem som begynner å bli stor gutt. Hadde Hoksi reist seg, hadde Max flydd bortover

Max, hans eldre kvinne og Hoksi i bakgrunnen

søteste sauen. e tror den va turist

Tur til bårevika med valpene :)

Så joda, wenche har vært der før, så vi kjørte bare rundt på vigra i ca 1 time før vi endelig kom til riktig plass :) Fikk pratet med litt lokalfolk og noen nye på øya. Jeg har lært at vigra er mye større en hva jeg først trodde! Været var helt ok i dag, men sola kunne godt fått titta litt fram. Det var en fin tur mot denne vika, som jeg bare har hørt om. Skammer meg over at jeg aldri har tatt turen dit før, det er jo en skjult skatt :) for en plass. Anbefaler alle som har muligheten til å dra dit om å gjøre det!!!
Max og Hoksi går utrolig godt ilag. Rolige begge to når de går side om side :)
Dit skal vi tilbake igjen!!!!!!

Du, bff... ka skjer om vi går hver vår vei?

JAMEN... kom an da!

ulvespor

texas-spor

flotte gutten min <3

Hoksi Manitu

Jeg lengter dit...

Jeg lengter dit
Hvor sjelen finner ro.
Dit hvor kun gode minner
I mange år har fått gro.

Jeg lengter dit
Hvor gresset er farget i kraftig grønt
Dit hvor sommeren holder fast
I alt som er godt og skjønt

Jeg lengter dit
Hvor stillheten er alt man kjenner
Dit hvor travle dager ikke eksisterer
Kun roen og gode venner

Jeg lengter dit
For hver dag som går
Og smiler varmt med tanken
På gode minner fra forrige år.

Ja, jeg lengter dit
Men tiden er snart inne
Setra, nå kommer vi snart
La alt vårt stress forsinne

Savnet...

Du forsvant fra hjemmet vårt for noen dager siden, og du var svært savnet av pappa, din eier, fra første stund. Vi har lett etter deg hele tiden, hatt et øye åpent, alltid.
Hvorfor gjør folk sånt. Tar seg inn på andre sin eiendom og bare forsyner seg? Hva er vitsen med det?
Du og pappa har hatt mange turer ilag, mange flere enn gjennomsnittet.

Jeg og tante skulle igrunn å se på slinningsbålet i dag, men bestemte oss heller for å se litt etter deg. Kjørte rundt en god stund, oppover, nedover, innover og utover. Tanken på at du kunne ligge slengt i en grøft var stor, så vi var ekstra nøye der det ar høyt gress. Vi fant mange som var lik deg, men ingen var du. Bare lik.
Men vi ville ikke gi opp, hvis vi hadde greid å finne en liten nøkkel i Larsgården, ja, da kunne vi vel greie å finne deg også.
Og etter en god stund, så skimtet vi noe.
Vi kjørte nærmere... og ja... der var du.
Jeg ble så glad for å se deg, for jeg vet du har vært savnet. Søkt etter.
Jeg hiver meg på telefonen før jeg rekker å tenke.
Pappa svarer etter noen ring og jeg kan stolt si : pappa, vi kommer å henter deg, ta med sykkelhjelmen, vi har funnet sykkelen din!

Så i natt kan jeg gå å legge meg, med goooood samvittighet. Og utenfor huset, ja der står pappas sykkel, med helt ny sykkel-lås :)

Sånne gleder, de du får av å glede andre, store som små gleder, ja... det er disse som er verd å leve for :)

Tuuuuuusen takk til snilleste tante Wenche som nok en gang deltok på en litt annerledes leteaksjon og til slutt gjorde funn:)

Hvor ble den lille valpen av?

Vekta sier nå 15kg og jeg begynner å innse at den lille valpen min er blitt byttet ut mot et litt større troll! For 10kg siden ville han helst ligge på fanget å kose, nå vil han mye heller henge fast i sokken min og knurre. Før lagde han et lite hallo-klynk når jeg kom inn døra, nå klatrer han oppover foten min, uler for full hals og blir så begeistret at han tisser meg oppover leggen. Før kom han løpende mot deg når han hørte lyden av mat, nå springer han ned den som holder skåla...  Før ville alle se den lille, nå ser de bare skeptisk på han... så jeg sier igjen: hvor ble den lille valpen av?
Maya har akkurat vært gjennom et nytt innbilt svangerskap og vi har nå bestemt oss for å sterilisere henne. Det er en stor påkjenning for henne hver gang vi må ta fra henne "valpene", så hun skal få slippe dette nå. Har aldri vært noe plan å sette valper på henne uansett, så da er det vel like greit å gjøre det før Max sine edlere deler begynner å virke :) Planen er at han også skal kastreres med tiden.
Max har vært litt la med Saarlosen Hoksi Manitu i det siste, og det er deilig å kunne slappe av litt mer og ikke være redd for at Hoksi skal kunne smadre han under lek.
Hver dag ser jeg noe mer og mer trofast i øynene til Max og vet at han vil bli en utrolig hund og følgesvenn. Forhåpentligvis for Maya også, bare han roer ned propellene litt... vi gleder oss:)
Legger ut litt hulter til bulter bilder og forklarer litt underveis.

Max vet å bli hørt

Hjelper ikke å legge ting høyt oppe... vil han, så kan han

Thor-Idar's bursdag. Max er utslitt etter masse barnebesøk

kjøkkentjeneste

crazy-eyes

endelig begynt å bli normal igjen etter innbilt svangerskap

hærligste, varmeste øynene og hvite øyevippa

Maya syns han er mye gøyere å leke med nå når han tåler litt

Ikke så veldig fotogen

Men sånn alt i alt, er vi veldig glad i han, tilbakestående eller ikke

Føler jeg må fortelle litt om Moses nå. Den søte lille katten som jeg tok på meg da han ble "dumpet" i en hekk da han ar ca 3-4 uker gammel. Jeg tok han med meg hjem med den intensjon om at han bare skulle bli hos oss til han var gammel nok til å få et annet hjem. Men dette ble jo vanskeligere for hver dag som gikk.
De første tre ukene drakk han morsmelkerstatning, og alle ville være den som holdt flaska. Han var en hærlig, liten ting og ble fort et ekstra familiemedlem. Han lærer seg ganske fort å gå, vaske seg og til og med bruke doen. Han studerer de andre kattene og plukker fort opp nye ting. Vi blir rett veldig glad i denne lille skapningen.
 Så kommer da den tiden, da vi vet at det er på tide å se etter et nytt hjem til han, men dette ønsker vi egentlig ikke. Heldigvis blir min pappa glad i den lille, og det var ikke vanskelig å overtale han til å la Moses bli.

Moses vokser opp og blir en middels stor katt. Han er godt likt av alle, både mennesker og dyr. Han er den type katt som heller vil ligge på fanget enn å jakte mus. Når tiden er inne, blir han kastrert og etterhvert en utekatt. Sommeren 2009, når Moses er ett år skjer det! Han blir truffet av en bil, og får seg ei skikkelig runde. Etter sårene å dømme kan det se ut som bilen treffer han i pannen og kaster han rundt. Ene bakfoten knekker og han er full av småsår. Dyrelegen prøver å gipse bakfoten hans 2 ganger, men når Moses våkner, bare vrir han opp igjen bruddet og drar ut foten. Han blir boende hos dyrlegen i nærmere tre uker, men foten var ikke det noe vits i å gipse flere ganger, den fikk bare gro sånn den ville. vi skal bare være takknemlige for at det ikke var større skader.
Det tok ikke lang tid før vi begynte å merke de skjulte skadene. De skadene ingen dyrelege kunne se på et bilde.

Moses kan nå sovne i stående eller sittende stilling, dette fører til at han slår seg når han treffer bakken og våkner for så å begynne hele prosessen på nytt. Litt større smell blir det når han gjør dette på sofaen og faller ned.

Han kan sitte å se inni veggen, fordi det EN gang for to år siden kom en maur der. Mauren har ikke kommet tilbake, men jaktdyret i han venter ennå.

Han bruker på et vis kattedoen, men litt feil. Moses stikker nå hodet inni kattedoen og gjør fra seg på utsiden. Han graver så litt i sanden før han forlater stedet med avføringen på utsida av doen.

Han kan stå å mase ved altandøren, vi slipper han ut, han springer rundt huset og stiller seg ved hoveddøren og maser om å få komme inn. Bare for å gjøre dette en gang til.

Når den andre katten ligger å nyter sola på asfalten, ligger Moses å nyter den i oljesøl.

Han sitter ofte oppe på taket av vårt to etasjes uthus og nyter utsikten. Gruer meg fælt til den dagen han sovner der oppe.

Når de fleste andre katter kan dette med å snike seg forbi, kan du se Moses komme hoppende bortover veien som om han får støt hver gang føttene treffer bakken.

Han har endelig begynt å lære litt av den andre katten på jakt. Hun fanger både mus og fugler. Moses prøver han også, selv om hans forige bytte stakk av.... det var en snile...

Om natten sover han på soverommet til mine foreldre, oppå mors ansikt, hvor han da gir henne masasje med alle klørne.

Flere ganger i uken sitter han inni dusjen og ser ned i sluken... Vi er ikke helt sikker på hva han venter på ...

Etter ulykken sin ble han så annerledes at den andre katten er redd han... muligens alien...

Du kan se han på sommerdager når han prøver å jakte innsekt... han står for det meste å hopper rett opp og ned, innsektene har vi ikke sett... de er nok inni hodet hans

Men sånn alt i alt, er vi veldig glad i han, tilbakestående eller ikke